Whist er et av verdens mest tradisjonsrike stikkspill — selve fundamentet som Bridge og en rekke andre makkerspill bygger på. Reglene er enkle, men det taktiske samspillet med makkeren gir spillet overraskende dybde.
Det som gjør Whist raskere og mer umiddelbart enn Bridge, er at det ikke har noen komplisert meldefase: kortene deles ut, trumf bestemmes, og så er man i gang. Denne guiden går gjennom oppsett, spillets gang, poeng og den populære norske varianten.
Kort om spillet
Whist spilles av fire personer i to faste par, som sitter overfor hverandre — Nord/Sør mot Øst/Vest. Dere bruker en vanlig kortstokk på 52 kort uten jokere. Ess er høyest, to er lavest.
Målet er ganske enkelt å vinne flest mulig stikk sammen med makkeren din.
Oppsett og trumf
Man trekker først om hvem som skal være giver. Giveren stokker, spilleren til høyre kupper (splitter) stokken, og så deles hele stokken ut ett kort av gangen med klokken, til hver spiller har 13 kort.
Det spesielle skjer med det aller siste kortet: giveren legger det med forsiden opp på bordet, og fargen på dette kortet blir trumf for hele runden. Deretter tar giveren kortet opp i hånden sin igjen når det blir deres tur i første stikk.
Trumf betyr at fargen rangeres over alle andre. En liten trumf-toer slår altså et ess i en sidefarge — og å vite når du skal bruke trumfene dine, og når du skal spare dem, er en av de viktigste ferdighetene i spillet.
Slik spilles en omgang
Spilleren til venstre for giveren legger ut det første kortet. Alle andre må følge farge hvis de kan. Har du ingen kort i den utspilte fargen, kan du enten kaste et kort fra en annen farge eller trumfe for å prøve å vinne stikket.
Stikket vinnes av det høyeste kortet i den utspilte fargen — eller den høyeste trumfen, hvis noen har trumfet. Den som vinner stikket, spiller ut til det neste.
Samarbeidet er nøkkelen: ser du at makkeren allerede leder stikket med et høyt kort, kan du «kaste av» et svakt kort og spare dine egne vinnere. Og siden det ikke er lov å snakke om kortene underveis, kommuniserer dere gjennom hvilke kort dere velger å legge — såkalt signalisering.
Poeng
Poengene telles etter at alle 13 stikkene er spilt.
Poeng
Slik telles stikkene
De første seks stikkene et lag tar, kalles «boka» og gir null poeng. Hvert stikk fra det sjuende og opp gir 1 poeng.
| Stikk vunnet | Poeng (stikk minus 6) |
|---|---|
| 0–6 stikk | 0 poeng (boka) |
| 7 stikk | 1 poeng |
| 10 stikk | 4 poeng |
| 13 stikk (alle) | 7 poeng |
Målpoeng: man spiller til et avtalt antall — 5 poeng (short whist) eller 9 poeng (long whist), noen ganger 7. Det første laget som når grensen, vinner settet.
Fordi de første seks stikkene «forsvinner» i boka, blir hvert enkelt stikk i midten av runden verdifullt — de fleste omganger ender på 7–6 eller 8–5, så én eller to omkjempede stikk avgjør ofte hele regnestykket.
I noen tradisjonelle varianter gir man også poeng for honnører — ess, konge, dame og knekt i trumffargen. Har et par alle fire mellom seg, gir det ekstra poeng. I moderne og norsk Whist ser man som regel bort fra dette for å holde fokus på selve stikk-takingen. Avklar det før dere begynner.
Norsk Whist
I Norge spiller vi ofte en variant med en enkel meldefase, der hver spiller melder «Høy» eller «Lav».
Norsk variant
Norsk Whist: Høy eller Lav
Melding: Høy
Det spilles med trumf, og målet er å ta flest mulig stikk — som i vanlig Whist.
Melding: Lav
Det spilles uten trumf, og målet snus: nå gjelder det å ta færrest mulig stikk. Dine lave kort blir plutselig dine beste venner.
Pass
Har du en middels hånd, kan du la være å melde og se hva de andre gjør først.
Hele poenget: før du melder må du vurdere om hånden din er best egnet til å vinne mange stikk (Høy) eller unngå dem (Lav). Det gir spillet et helt nytt taktisk lag.
Det er «Lav» som virkelig endrer tankegangen. Her er dine lave kort de beste — det gjelder å tvinge motstanderne til å ta stikkene ved å spille ut kort som er akkurat lave nok til at de må legge over, men ikke så høye at du selv vinner. Har makkeren din også meldt Lav, må dere støtte hverandre og ikke blokkere hverandres muligheter til å kvitte dere med farlige høye kort.
Strategi
Spill ut fra din lengste farge. Spiller du en farge du har mange kort i, går motstanderne fortere tomme — og da blir dine gjenværende småkort i den fargen «godspilte» og kan vinne stikk senere.
Ikke sløs med trumfene. Den vanligste nybegynnerfeilen er å bruke de høyeste trumfene for tidlig. Ofte lønner det seg å spare dem til slutten for å beholde kontrollen.
Tell kortene. Prøv å holde oversikt over hvilke ess, konger og trumfer som er gått. Vet du at motstanderen er tom for trumf, kan du trygt spille ut høye kort i andre farger.
Ikke overkjør makkeren. Legger makkeren en 10-er som allerede vinner stikket, er det bortkastet å legge knekten din oppå — spar den.
Whist er som nevnt forløperen til Bridge, så har du sansen for dette, er Bridge et naturlig neste steg. Flere spill finner du i vår oversikt over kortspill.
Kildehenvisninger
Kildene under er brukt i arbeidet med denne artikkelen.
- Pagat — Whist Fullstendige regler for utdeling, trumf, stikk og poengberegning, inkludert honnørpoeng og målpoeng.
- Britannica — Whist Spillets historie og plass som forløperen til Bridge, samt de klassiske reglene.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på Whist og Bridge?
Whist mangler den omfattende meldefasen som Bridge har, og i klassisk Whist bestemmes trumfen tilfeldig av det siste kortet som deles ut. Whist er derfor raskere å komme i gang med.
Hvor mange poeng får man for hvert stikk?
1 poeng for hvert stikk utover de første seks (boka). Tar du ni stikk, får du tre poeng.
Hvor mange poeng spiller man til?
Til et avtalt mål: 5 poeng (short whist) eller 9 poeng (long whist), noen ganger 7. Det første laget som når grensen, vinner settet.
Kan man spille Whist med tre personer?
Klassisk Whist er for fire, men det finnes trekløver-varianter der man deler ut en «blindemann» eller tar visse kort ut av stokken.
Er det lov å snakke med makkeren under spillet?
Nei. Du kan verken diskutere kortene eller gi hint om hva du har — all informasjon skal gå gjennom kortene du spiller.
Hva skjer hvis jeg ikke kan følge farge?
Da kan du enten legge en trumf for å prøve å vinne stikket, eller kaste av et kort fra en annen farge.
Hvem starter første stikk?
Alltid spilleren til venstre for giveren.
Er det alltid trumf i Whist?
I klassisk Whist, ja — trumf settes av det siste kortet. Men i Norsk Whist kan du melde «Lav» og spille helt uten trumf.