Gamle kabaler: de klassiske kabalspillene

Kabal — «solitaire» internasjonalt — har vært en fast del av norske hjem i generasjoner. De fleste av oss lærte en variant av en besteforelder, og de samme spillene lever videre på hver PC og mobil i dag.

Denne oversikten går gjennom de mest kjente gamle kabalene: hvordan hver av dem spilles, hvor vanskelige de er å gå opp, og litt om hvor de kommer fra. For hver av dem lenker vi videre til en full guide, så du kan gå rett til den som frister mest.

Litt om kabalens historie

Ordet «kabal» henger sammen med det franske ordet for tålmodighet — «patience» — som fortsatt er det vanlige navnet på spillene i Storbritannia. Nettopp tålmodighet er kjernen: du venter på at de rette kortene skal dukke opp, og noen ganger gjør de det ikke.

De tidligste skriftlige beskrivelsene av kabal dukker opp i Nord-Europa på slutten av 1700-tallet. En seiglivet fortelling sier at spillene begynte som en form for spådom — går kabalen opp, betyr det lykke — men dette er mer folklore enn dokumentert historie. Uansett opphav har spillene overlevd i over to hundre år.

Oversikt over de klassiske kabalene

De fleste gamle kabaler faller i én av to grupper: de der du bygger opp grunnstabler etter farge, og de der du fjerner kort som summerer til en fast verdi.

Oversikt

De klassiske kabalene i korte trekk

De fleste gamle kabaler hører til én av to typer: bygg opp grunnstabler etter farge, eller fjern kort som summerer til en verdi.

KabalTypeKjennetegn
Syver’n (Klondike)Bygg grunnstablerSju kolonner, bygg ess til konge i hver farge
EdderkoppkabalBygg grunnstablerTo stokker, bygg serier konge til ess i samme farge
PyramidekabalSummer til 1328 kort i pyramide, fjern par som blir 13
Napoleon-kabalenBygg grunnstablerTo stokker, kjent som en lang og krevende kabal

Felles for alle: esset er lavest (verdi 1), og de fleste bruker én kortstokk — unntatt de store som edderkoppkabal og Napoleon, som bruker to.

Under går vi gjennom hver av dem.

Syver’n (Klondike)

Syver’n er den kabalen de fleste ser for seg når de hører ordet — den som fulgte med på hver Windows-PC. Du legger ut sju kolonner, med ett åpent kort øverst i hver og resten skjult.

Målet er å bygge opp fire grunnstabler, én per farge, fra ess til konge. Underveis flytter du kort i synkende rekkefølge og vekslende farge (rødt på svart) for å avdekke de skjulte kortene. Det er balansen mellom å grave fram skjulte kort og å bygge grunnstablene som avgjør om kabalen går opp.

Full gjennomgang finner du i vår guide til 7er-kabal.

Edderkoppkabal

Edderkoppen har fått en renessanse i moderne tid, og er beryktet som en av de vanskeligste. Navnet kommer fra de åtte grunnstablene — som edderkoppens åtte bein — du skal bygge.

Til forskjell fra Syver’n bygger du seriene direkte i spillfeltet, i samme farge, før en komplett rekke fra konge til ess forsvinner fra bordet. Vanskelighetsgraden justeres av hvor mange farger du spiller med: én farge er mildt, fire farger er blant de tøffeste utfordringene som finnes.

Les mer i vår guide til edderkoppkabal.

Pyramidekabal

Pyramiden skiller seg ut ved at den ikke handler om farger, men om å summere. Du legger 28 kort i en pyramideform, og fjerner kort i par som til sammen blir 13 — en åtter med en femmer, en knekt (11) med en toer. Kongen er verdt 13 alene og fjernes for seg selv.

Nøkkelen er å tømme selve pyramiden, ikke å bruke opp trekkbunken. Har du et par tilgjengelig i pyramiden, bruk det framfor å hente et kort fra bunken. Spillet trener rask hoderegning og evnen til å se to trekk fram.

Full gjennomgang finner du i vår guide til pyramidekabal.

Napoleon-kabalen

Napoleon Bonaparte la mye kabal under sitt eksil på St. Helena, og en av de store to-korts kabalene bærer navnet hans. Det finnes ingen bevis for at han fant den opp — navnet er en historisk assosiasjon, ikke en fakta.

Napoleon-kabalen spilles med to kortstokker og krever mye bordplass og lang tid; en omgang kan ta opp mot en time. Det er en kabal for den som vil ha en langvarig utfordring snarere enn en rask runde.

Hvor vanskelige er de?

Ikke alle kabaler går opp like ofte — og noen utdelinger er umulige å løse uansett hvor godt du spiller.

Vanskelighetsgrad

Hvor vanskelige er de å gå opp?

Lettest å komme i gang med

Edderkoppkabal med én farge og Syver’n er greie for nybegynnere. Syver’n går opp ofte nok til å føles rettferdig, og én-farges edderkopp er en mild inngang.

Middels

Pyramidekabal og edderkopp med to farger. Her må du planlegge mer, og en del utdelinger er umulige å løse uansett hvor godt du spiller.

Vanskeligst

Edderkoppkabal med fire farger og Napoleon-kabalen. Blant de tøffeste — krever både tålmodighet og planlegging mange trekk fram.

Det er verdt å huske: at en kabal ikke går opp, betyr ikke nødvendigvis at du spilte dårlig. Mange fysiske utdelinger er matematisk umulige fra start. Det er en del av spillets natur — og noe av det som gjør det tilfredsstillende når en vanskelig kabal endelig løser seg.

Noen enkle strategier

Selv om flaks i utdelingen betyr mye, er det noen prinsipper som gjelder på tvers av de fleste gamle kabaler:

Prioriter å avdekke skjulte kort. Har du valget mellom å flytte et kort som avslører et skjult kort, og et som ikke gjør det, velg som regel det første. Mer informasjon gir bedre valg.

Flytt ess og toere ut tidlig. De hører hjemme i grunnstablene og gjør sjelden nytte for seg i spillfeltet.

Ikke gjør et trekk bare fordi du kan. Hvert trekk bør ha en hensikt — å avdekke et kort, frigjøre en kolonne eller bygge en grunnstabel.

Spar trekkbunken. Bruk kortene på bordet før du tyr til bunken, og tøm den ikke i utide.

Flere kabaler å utforske

Utover klassikerne finnes det hundrevis av gamle kabaler. Noen kjente eksempler: Aces Up, der målet er å sitte igjen med bare de fire essene; Klokkekabalen, der kortene legges ut som tallene på en urskive; og Golf, en rekkefølgebasert kabal i slekt med Tripeaks.

Vil du prøve noen av dem digitalt, har vi en samlet oversikt over spillbare varianter på siden om gratis kabal.

Kildehenvisninger

Kildene under er brukt i arbeidet med denne artikkelen.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor kalles det «kabal»?

Ordet henger sammen med det franske «patience» — tålmodighet — som fortsatt er det britiske navnet på spillene. Kjernen er nettopp å vente på de rette kortene.

Hvilken kabal er den eldste?

Det er vanskelig å fastslå nøyaktig. De tidligste skriftlige beskrivelsene stammer fra Nord-Europa på slutten av 1700-tallet, og både Syver’n-typen og summeringsspill som pyramidekabal har røtter langt tilbake.

Er det sant at Napoleon fant opp en kabal?

Nei. Det finnes ingen bevis for at han fant opp noen, men han la mye kabal i eksil på St. Helena, og en av de store to-korts kabalene har fått navn etter ham.

Hvor mange kortstokker trenger man?

De fleste gamle kabaler bruker én stokk på 52 kort. Større varianter som edderkoppkabal og Napoleon bruker to stokker, altså 104 kort.

Er esset høyt eller lavt i kabal?

I nesten alle kabaler er esset lavest, med verdien 1, og danner bunnen i grunnstablene du bygger oppover fra.

Går alle kabaler opp hvis man spiller riktig?

Nei. Mange utdelinger er umulige å løse uansett hvor godt du spiller — det er en del av spillet. Digitale kabaler tilbyr ofte «vinnbare utdelinger» som er sjekket på forhånd.

Hvilken kabal passer for nybegynnere?

Syver’n og edderkoppkabal med bare én farge er gode å begynne med. De går opp ofte nok til å føles rettferdige mens du lærer.