Verdens vanskeligste kabaler: de mest utfordrende variantene

Noen kabaler er lagt ut på få minutter. Andre kan du prøve på i timevis uten å komme i mål – ikke fordi du spiller dårlig, men fordi selve oppsettet gjør seieren nesten umulig. Denne guiden ser nærmere på de vanskeligste kabalene som finnes, forklarer hva som gjør dem så harde, og viser hvor stor sjanse du faktisk har for å vinne hver enkelt.

Hva gjør en kabal vanskelig?

En kabal er et kortspill du legger alene, der målet nesten alltid er å samle kortene i riktig rekkefølge på egne bunker. Hvor vanskelig den er, avhenger av noen få faktorer som går igjen:

• Antall kortstokker. Mange av de hardeste kabalene bruker to kortstokker (104 kort) i stedet for én. Flere kort betyr flere ting som kan gå galt.
• Hvor mange kort du ser. Ligger kortene skjult (med billedsiden ned), spiller du delvis i blinde. Ligger alt åpent, handler det mer om planlegging enn flaks.
• Regler for å flytte sekvenser. I de letteste kabalene kan du flytte lange rekker samlet. I de vanskeligste må du flytte ett kort om gangen, eller bare rekker som har samme farge.
• Talongen og omganger. Talongen er bunken med kort du ikke har lagt ut ennå. Får du bare én gjennomgang av den, uten å kunne begynne på nytt, forsvinner spillerommet raskt.
• Flaks mot ferdighet. I enkelte kabaler avgjør utdelingen alt. I andre kan dyktig spill snu et vanskelig utgangspunkt.

Slik måler vi vanskelighetsgrad

Det finnes to tall man ofte blander sammen. Det ene er løsbarhet: hvor stor andel av alle mulige utdelinger som i teorien kan vinnes med perfekt spill. Det andre er vinnerraten: hvor ofte vanlige spillere faktisk vinner. En kabal kan være løsbar i de fleste utdelinger og likevel ha lav vinnerrate, rett og slett fordi løsningen er svært vanskelig å finne.

Derfor spriker tallene du ser på nettet. Observerte vinnerrater fra millioner av spill er mer pålitelige enn løse anslag, men de påvirkes også av hvor dyktige spillerne er og om de bruker angreknapp. Vil du forstå tallene bak kortene, har vi en egen gjennomgang av sannsynligheten for å vinne i kabalspill.

De vanskeligste kabalene

Trekkspill (Accordion)

Trekkspill (Accordion), også kalt «Idle Year», regnes av mange som den vanskeligste kabalen av alle. Du bruker én kortstokk og legger kortene ut i én lang rad. Et kort kan legges oppå kortet rett til venstre, eller oppå kortet tre plasser lenger til venstre, så lenge de to har samme farge eller samme verdi. Målet er å samle hele stokken i én eneste bunke.

Navnet «Idle Year» (det late året) stammer fra 1880-tallet og spøker med at du kan bruke nærmest et helt år på å prøve uten å lykkes. Vinnersjansen er ekstremt lav: i tester av den tradisjonelle varianten ble bare noen få av ti tusen utdelinger løst. Fordi kortene ligger åpent, handler det mest om nøye planlegging – men en uheldig stokk kan gjøre seier umulig uansett hvor godt du spiller.

Førti røvere

Førti røvere (på engelsk «Forty Thieves», også kjent som «Napoleon at St. Helena») er en klassisk toganger-kabal med et nådeløst oppsett. Du bruker to kortstokker. Ti kolonner legges ut med fire åpne kort hver, og de resterende 64 kortene blir talong. Målet er å bygge opp åtte grunnbunker fra ess til konge, sortert etter farge.

Det som gjør kabalen så hard, er de strenge reglene: du kan bare flytte ett kort om gangen, og du får bare én gjennomgang av talongen – ett kort trekkes om gangen, og det du ikke kan bruke, blir liggende. Selv med gjennomtenkt spill vinner de fleste bare en liten andel av spillene, og mye avhenger av å få ryddet en kolonne tidlig.

Edderkoppkabal med fire farger

Edderkoppkabal finnes i tre vanskelighetsgrader, og versjonen med fire farger er den klart hardeste. Spillet bruker to kortstokker fordelt på ti kolonner. Du bygger nedover uansett farge, men her kommer haken: en rekke med kort kan bare flyttes samlet hvis alle kortene har samme farge. Når en komplett rekke fra konge til ess i samme farge er bygget, fjernes den.

Forskjellen på vanskelighetsgradene er stor. I observerte data vant spillere rundt 52 % av spillene med én farge, cirka 17 % med to farger og bare omtrent 6 % med fire farger. Vil du prøve den hardeste utgaven, er edderkoppkabal med 4 farger et tålmodighetsarbeid der hvert trekk teller.

Dæmonen (Canfield)

Dæmonen (Canfield) ble opprinnelig spilt for penger i et amerikansk kasino og var bevisst laget for å være vanskelig å vinne. Den bruker én kortstokk, en reserve på 13 kort, fire kolonner og en talong der du trekker tre kort om gangen. I motsetning til de fleste kabaler starter ikke grunnbunkene på ess – de begynner på en tilfeldig kortverdi som utdelingen bestemmer.

En grundig analyse fant at rundt 71 % av utdelingene i teorien er løsbare, men dyktige spillere oppgir likevel at de vinner omtrent en tredjedel av spillene. Fjerner man regelen om å trekke tre kort om gangen og lar spilleren gå gjennom talongen ett kort av gangen, stiger andelen løste spill til rundt 89–92 %. Det viser hvor mye nettopp trekk-tre-regelen bidrar til vanskelighetsgraden.

Skorpionen og andre krevende varianter

Skorpionen minner om edderkoppkabal, men flere av kortene ligger skjult fra start. Du bygger nedover i samme farge og kan flytte en hel rekke samtidig, uansett om den er i orden. Utfordringen er at nøkkelkort ofte ligger begravd langt nede i kolonnene og låser lange rekker.

Andre notorisk harde kabaler er La Belle Lucie, der kortene legges i små vifter og spillerommet er svært trangt, og ulike napoleon-varianter med to kortstokker. Felles for dem alle er at strenge flytteregler og begrenset tilgang til talongen gir lite slingringsmonn.

FreeCell: vanskelig å mestre, men nesten alltid mulig

Ikke alle krevende kabaler er umulige. FreeCell-kabal er et godt eksempel på en kabal som er vanskelig å mestre, men der nesten hver eneste utdeling kan vinnes. Alle 52 kortene ligger åpent fra start, og du har fire «frie celler» der du kan parkere ett kort hver midlertidig.

Fordi ingenting er skjult og nesten ingenting er overlatt til flaks, regnes rundt 99,999 % av utdelingene som løsbare. I de opprinnelige 32 000 utdelingene fra Microsofts FreeCell var det bare én eneste – spill nummer 11982 – som ikke lot seg løse. FreeCell er derfor vanskelig på en annen måte enn kabalene over: taper du, er det nesten alltid fordi du spilte feil, ikke fordi kortene lå umulig.

Slik øker du sjansen i vanskelige kabaler

1. Planlegg flere trekk fremover. Tenk gjennom konsekvensene før du flytter – i harde kabaler straffer et forhastet trekk seg raskt.
2. Prioriter å tømme en kolonne. En tom kolonne er ofte det mest verdifulle du kan ha, fordi den gir plass til å omorganisere.
3. Åpne skjulte kort tidlig. Jo før du snur de tildekkede kortene, desto mer informasjon har du å spille på.
4. Ikke fyll grunnbunkene for raskt. Kort du sender for tidlig opp på grunnbunken, kan du trenge nede i kolonnene.
5. Velg riktig vanskelighetsgrad. Start med én farge eller en enklere variant, og gå opp i nivå etter hvert.

Vanlige feil

• Å flytte kort uten en plan, bare fordi trekket er lovlig.
• Å gå gjennom talongen for tidlig, før alle andre muligheter er brukt opp.
• Å bygge opp grunnbunkene for aggressivt og dermed blokkere egne trekk.
• Å fylle en nylig tømt kolonne med en lang rekke som låser plassen med en gang.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvilken kabal er den vanskeligste?

Trekkspill (Accordion) nevnes oftest som den vanskeligste, med en vinnerrate helt ned mot rundt 1 % i den tradisjonelle utgaven. Førti røvere og edderkoppkabal med fire farger er også blant de aller hardeste.

Er det mulig å vinne alle kabaler?

Nei. I mange kabaler er en del utdelinger umulige å vinne uansett hvordan du spiller. FreeCell er et unntak der nesten alle utdelinger kan løses, mens for eksempel Førti røvere ofte deles ut i tapsdømte oppsett.

Hvorfor er edderkoppkabal med fire farger så vanskelig?

Fordi en rekke kort bare kan flyttes samlet når alle kortene har samme farge. Med fire farger i spill blir det sjelden lange rekker du kan flytte under ett, og det begrenser trekkene kraftig.

Er vanskelige kabaler flaks eller ferdighet?

Det varierer. I kabaler der alle kortene ligger åpent, som Trekkspill og FreeCell, betyr ferdighet mye. I kabaler med skjulte kort og begrenset talong avgjør utdelingen en større del av resultatet.

Hvilken vanskelig kabal bør nybegynnere starte med?

Begynn gjerne med edderkoppkabal med én farge eller en vanlig FreeCell. Begge lærer deg å planlegge trekk uten den brutale flaksfaktoren i toganger-kabalene.