Kabal har underholdt spillere i århundrer. Med sine mange varianter og strategiske dybde tilbyr spillet noe for enhver – enten du søker tidsfordriv, hjernetrim eller ren avslapning. Alt du egentlig trenger er en kortstokk og et sted å spille, og de digitale versjonene har gjort kabal like tilgjengelig på mobil, nettbrett og PC som ved kjøkkenbordet.
Denne guiden er ment som en komplett inngang til kabalens verden: hva kabal egentlig er, hvor det kommer fra, hvilke regler og begreper som går igjen, hvilke varianter som er mest populære, og hvordan du kan bli en bedre kabalspiller. Underveis lenker vi videre til egne, detaljerte guider for hver enkelt variant, slik at du enkelt kan gå i dybden på nettopp den kabalen som frister mest.
Kabal, internasjonalt kjent som solitaire eller patience, er en fellesbetegnelse for en stor familie av kortspill som spilles av én person. Målet er som regel å sortere en hel kortstokk etter et sett faste regler – for eksempel å bygge opp fire bunker fra ess til konge, én for hver sort.
Det finnes hundrevis av dokumenterte varianter, hver med sine egne regler, oppsett og utfordringer. Noen er nesten rene ferdighetsspill der dyktighet avgjør nesten alt, mens andre er sterkt preget av flaks. Felles for dem alle er at de belønner tålmodighet, planlegging og evnen til å tenke noen trekk fram i tid.
Nettopp derfor har kabal en helt egen plass blant kortspill: du trenger ingen motspillere, ingen avtaler og ingen forberedelser. Du kan legge en kabal i en kort pause, på hytta, på bussen eller som en fast liten rutine før leggetid. Spillet er like mye avslapning som konkurranse – konkurransen står bare mellom deg og kortene. For mange er nettopp dette kabalens store styrke: den er en av de få formene for spill du alltid kan ta fram, uansett hvor du er og hvem du er sammen med.
Selve navnet forteller en liten historie. I Norge og resten av Skandinavia kaller vi spillet «kabal», et ord som stammer fra det franske cabale – som betyr hemmelig kunnskap eller intrige. Bakgrunnen er at kortlegging i sin tid var tett knyttet til spådomskunst, der man la kortene i mønstre for å «lese» framtiden. Gikk kabalen opp, ble det tolket som et godt varsel.
Internasjonalt fikk spillet andre navn. På engelsk og fransk ble det «patience» – tålmodighet – som treffer selve kjernen: dette er stille utholdenhet, spilt alene, ofte mens man venter. I USA og Canada festet i stedet det franske ordet solitaire seg, altså «alene». At vi på norsk sier kabal, er dermed et lite språklig fingeravtrykk fra den gamle koblingen mellom kortlegging og det mystiske. Den samme ordstammen finner vi igjen i «kabal» i overført betydning – som når man snakker om en politisk kabal som skal «gå opp».
Kabalens nøyaktige opprinnelse er ikke kjent, men de tidligste skriftlige beskrivelsene dukker opp i Nord-Europa – Tyskland, Skandinavia og Baltikum – i siste fjerdedel av 1700-tallet. En tysk spillsamling fra 1788, Das neue Königliche L’Hombre-Spiel, regnes som en av de første kildene som beskriver en kabal.
Et pussig trekk ved de eldste beskrivelsene er at kabal ikke alltid var et enkeltmannsspill. I flere tidlige varianter satt det tilskuere som veddet på om spilleren klarte oppgaven, og deltakerne kunne bytte på å legge. Over tid forsvant konkurranseelementet, og kabal ble spillet for én person som vi kjenner det i dag.
Mange av de klassiske variantene bærer franske navn, og fransk har satt tydelige spor i vokabularet: tableau (selve spillefeltet) og talon (trekkbunken) er begge franske ord som fortsatt brukes. Gjennom første halvdel av 1800-tallet spredte spillet seg vestover til Frankrike og Storbritannia, og de første bøkene viet helt til kabal kom ut på midten av århundret. Den britiske forfatteren Lady Adelaide Cadogan ga rundt 1870 ut en av de første engelskspråklige samlingene, og den ble en standardreferanse i mange opplag. Både Charles Dickens og Leo Tolstoj lot dessuten kabal få plass i romanene sine, et tegn på hvor utbredt tidsfordrivet var blitt.
En seiglivet myte knytter kabal til Napoleon Bonaparte, og flere varianter bærer navnet hans – som «Napoleon at St. Helena» og «Napoleon’s Favorite». Historikere mener imidlertid at fortellingen om at Napoleon selv la kabal i eksil bygger på en misforståelse. Hans kone, keiserinne Joséphine, var derimot en dokumentert kortentusiast som sjelden var uten en dobbel kortstokk på bordet. Uansett bidro assosiasjonen til å sementere kabalens plass i den folkelige fantasien.
Det virkelige gjennombruddet for et moderne massepublikum kom med datamaskinen. Da Microsoft la kabal inn i Windows fra begynnelsen av 1990-tallet, fikk millioner av mennesker spillet rett foran seg – og det hadde en praktisk hensikt utover underholdning: 7er kabal lærte en hel generasjon å bruke datamusen, med sin dra-og-slipp-mekanikk som fikk brukerne til å øve opp finmotorikken uten å tenke over det.
Etter hvert fulgte flere varianter med i operativsystemet, som FreeCell og senere edderkoppkabal, og til sammen ble disse installert på milliarder av maskiner verden over. Spillet ble så utbredt at det også fikk et rykte som den store tidstyven på arbeidsplasser. Med smarttelefonens inntog flyttet kabal videre inn i lomma, og i dag finnes det utallige gratis apper og nettleserversjoner. For mange nordmenn er nettopp denne digitale 7er-kabalen den første – og noen ganger eneste – kabalen de har spilt.
Kabal slik vi kjenner det, er tett knyttet til den standardiserte kortstokken på 52 kort. Den franske kortstokken med fire sorter – kløver, spar, hjerter og ruter – og verdiene fra ess til konge hadde festet seg over store deler av Europa rundt midten av 1700-tallet, omtrent samtidig som de første kabalene ble beskrevet. Det er neppe tilfeldig: kabal er helt avhengig av nettopp denne forutsigbare strukturen med fire like store sorter og en fast rangorden.
I de fleste kabaler har kortene rangorden fra ess (lavest) til konge (høyest), men i enkelte varianter regnes esset som høyest. Fargene – rødt for hjerter og ruter, svart for kløver og spar – spiller en avgjørende rolle i hvordan kort kan flyttes, siden mange kabaler krever at du bygger i vekslende farge. Noen spill bruker bare deler av stokken eller flere stokker samtidig, men grunnstrukturen er alltid den samme.
Selv om hver kabal har sine spesifikke regler, deler de fleste et felles sett med begreper. Kjenner du disse, forstår du oppsettet i nesten hvilken som helst variant.
Ordliste
De fleste kabaler bruker de samme grunnbegrepene. Kjenner du disse, forstår du reglene for nesten hvilken som helst variant.
| Tablået | Selve spillefeltet der de fleste kortene ligger utlagt i bunker eller kolonner. Ordet kommer fra fransk tableau (oppstilling). |
| Grunnbunker (fundamenter) | Målbunkene der du samler kortene, som regel én per sort, bygget stigende fra ess til konge. Å fylle dem er som oftest målet. |
| Trekkbunke (talong) | Kortene som ikke legges ut i starten, men trekkes underveis når du står fast. Ordet talong kommer fra fransk talon. |
| Kastebunke | Bunken der kort fra talongen legges når de snus opp. Det øverste kortet er tilgjengelig for spill. |
| Celler / reserve | Midlertidige lagringsplasser i enkelte kabaler (som FreeCell), der du kan parkere ett kort om gangen. |
| Sekvens | En rekke kort i sammenhengende rekkefølge, for eksempel 9-8-7. Mange kabaler lar deg flytte hele sekvenser samlet. |
| Sort og farge | Sort = kløver, spar, hjerter eller ruter. Farge = rød eller svart. Noen kabaler bygger etter sort, andre etter vekslende farge. |
I bunn og grunn handler nesten alle kabaler om samspillet mellom disse områdene: du henter kort fra tablået, trekkbunken og eventuelle celler, og forsøker å få dem opp på grunnbunkene i riktig rekkefølge. Å forstå hvordan disse delene spiller sammen, er langt viktigere enn å pugge reglene for én bestemt variant – for når du først har grepet logikken, kan du sette deg inn i en ny kabal på minutter.
De aller fleste kabaler bygger på to bevegelser som går igjen. Den ene er å bygge nedover i tablået: du legger kort i synkende rekkefølge, enten i vekslende farge (rødt på svart) eller etter sort, avhengig av varianten. Den andre er å bygge oppover på grunnbunkene: der samler du hver sort stigende fra ess til konge.
Mange kabaler lar deg flytte hele sekvenser samlet, så lenge de allerede ligger i riktig rekkefølge. Når du flytter kort vekk fra en bunke, frigjøres kortet under, som du snur opp – og det er ofte hele nøkkelen til å komme videre. Står du fast, henter du hjelp fra trekkbunken.
Noen varianter tillater at du går gjennom trekkbunken flere ganger, andre bare én gang. Noen lar deg fylle en tom kolonne med hvilket som helst kort, mens andre krever en konge. Disse små forskjellene er nettopp det som gir hver kabal sin egen karakter og vanskelighetsgrad, og de er verdt å avklare før du begynner – særlig i de digitale versjonene, der reglene kan variere litt fra app til app.
Klondike – i Norge best kjent som 7er kabal – regnes som den mest populære varianten, men det finnes en rekke andre spennende kabaler. Her er en oversikt over de mest kjente, med lenke videre til egne guider der vi går grundig gjennom reglene.
Sammenligning
Vinnersjansene er omtrentlige anslag og varierer mye med variant og spillestil.
| Kabal | Kortstokker | Vanskelighet | Passer for |
|---|---|---|---|
| 7er kabal (Klondike) | 1 | Middels | Nybegynnere og klassikerelskere |
| FreeCell | 1 | Middels (ren ferdighet) | De som liker full kontroll uten flaks |
| Edderkoppkabal | 2 | Lett til svært vanskelig | De som vil ha en skalerbar utfordring |
| Pyramidekabal | 1 | Vanskelig (mye flaks) | Korte, raske spilløkter |
| Idiotkabal | 1 | Svært vanskelig | Rask, uforpliktende underholdning |
| Golfkabal | 1 | Middels | Raske runder med enkel mekanikk |
| Yukon | 1 | Middels til vanskelig | Klondike-fans som vil ha mer dybde |
| Førti Røvere | 2 | Svært vanskelig | Erfarne spillere som vil gruble |
Dette er kabalen folk flest tenker på. Du legger ut sju bunker med økende antall kort, der bare det øverste kortet i hver bunke ligger åpent, og bygger nedover i vekslende farge mens du samler essene opp på grunnbunkene. Varianten oppsto trolig på slutten av 1800-tallet og fikk navn etter gullrush-området Klondike i Yukon. Den finnes i to hovedformer: «trekk 1», der du snur ett kort om gangen fra trekkbunken, og den vanskeligere «trekk 3». Vil du lære den ordentlig, har vi en egen grundig guide til 7er kabal.
Edderkoppkabal spilles med to kortstokker og ti kolonner. De fire første kolonnene får seks kort hver og de seks siste fem kort hver, til sammen 54 kort i tablået, mens resten blir trekkbunke. Målet er å bygge komplette sekvenser fra konge til ess i samme sort; når en sekvens er ferdig, fjernes den fra bordet.
Det som gjør spillet krevende, er at du bare kan flytte kort i synkende rekkefølge, og – avhengig av variant – i samme sort. Løper du tom for trekk, deles det ut ti nye kort fra trekkbunken, ett på toppen av hver av de ti kolonnene. Du kan justere vanskelighetsgraden ved å velge én, to eller fire sorter, der én sort er greit for nybegynnere og fire sorter er blant de hardeste kabalene som finnes. Vil du fordype deg, se vår guide til edderkoppkabal, og hent gjerne noen ekstra tips til Spider-kabal på veien.
FreeCell skiller seg ut ved at alle kort ligger åpent fra start, noe som gjør det til et nesten rent strategispill med minimal flaks. Du legger ut åtte kolonner – de fire første med sju kort, de fire siste med seks – og har fire «frie celler» øverst der du midlertidig kan parkere ett kort om gangen. Du bygger nedover i vekslende farge i tablået og opp fra ess til konge på grunnbunkene.
Det spesielle med FreeCell er at nesten alle utgangsstillinger kan løses med perfekt spill – av de 32 000 nummererte utgangsstillingene i den klassiske Microsoft-versjonen er bare én bevist umulig. Taper du, skyldes det derfor som regel et feiltrekk snarere enn uflaks. Se vår egen guide til FreeCell for en full gjennomgang.
Pyramidekabalen har et visuelt tiltalende oppsett der 28 kort legges i en pyramide med sju rader – ett kort på toppen, økende til sju kort nederst. Målet er å fjerne alle kortene ved å danne par som til sammen gir verdien 13. Ess teller som 1, knekt som 11, dame som 12, og kongen som 13 – som dermed kan fjernes alene.
Bare kort som ikke er dekket av andre, er tilgjengelige, så pyramiden «låses opp» gradvis nedenfra og opp. Kabalen ser enkel ut, men bare noen få prosent av utgangsstillingene lar seg faktisk løse, noe som gjør den overraskende vanskelig. Vår guide til pyramidekabal tar deg gjennom det hele.
Idiotkabal, internasjonalt kjent som Aces Up, er blant de aller enkleste å lære – og blant de vanskeligste å vinne. Du legger ut fire kort, kaster det laveste når to toppkort deler sort, og beholder til slutt bare de fire essene. Den er rask, uforpliktende og perfekt for en kort pause. Vi har samlet reglene på siden for gratis kabal.
I golfkabal legges 35 kort ut i sju kolonner, mens resten blir trekkbunke. Målet er å rydde hele tablået ved å flytte kort til en felles kastebunke – ett trinn opp eller ned i verdi fra det øverste kortet der, uansett sort. En sekser kan altså legges på en femmer eller en sjuer. Går du tom for trekk, snur du et nytt kort fra trekkbunken. Spillet er raskt og enkelt å forstå, men det kan være frustrerende vanskelig å tømme alle kolonnene før kortene tar slutt.
Yukon ligner mye på 7er kabal i oppsett og mål, men med én stor forskjell: her ligger alle kortene åpne fra start, og det finnes ingen trekkbunke. Du kan flytte en hvilken som helst gruppe kort, også når de ikke ligger i orden, så lenge kortet du legger på passer i synkende rekkefølge og vekslende farge. Det gir langt flere muligheter enn i Klondike, men også flere måter å gå seg fast på, og gjør Yukon til et populært valg for dem som vil ha mer dybde enn den klassiske varianten.
Førti Røvere er en krevende toStokk-kabal med ti kolonner, der alle kortene ligger åpne. Du bygger i samme sort både i tablået og opp på grunnbunkene, og du kan bare flytte ett kort om gangen. Kombinasjonen av streng byggeregel og begrenset bevegelighet gjør dette til en av de vanskeligste klassiske kabalene, med en vinnersjanse som selv for øvede spillere ligger lavt. Nettopp derfor er den en favoritt blant dem som liker å gruble lenge over hvert trekk.
Utover disse finnes det mange flere. TriPeaks rydder tre overlappende topper i et hurtig, kjedebasert spill der du legger kort ett trinn opp eller ned fra kastebunken. Dæmonen (Canfield) legger til en reservebunke og et tilfeldig startkort på grunnbunkene, og var opprinnelig et pengespill i amerikanske kasinoer. Skorpionen hører til edderkoppfamilien og lar deg flytte sekvenser samlet, med en egen «hale» av skjulte kort på slutten. Klokkekabalen legger tretten bunker i en sirkel som en urskive og er nesten ren flaks, mens den norske harpekabalen har et eget vifteformet oppsett. Er du nysgjerrig på de eldre og mer sjeldne variantene, har vi skrevet om flere av dem under gamle kabaler. En litt annerledes slektning er dessuten cribbage-kabal, som bruker cribbage-poeng i et kabaloppsett.
En av grunnene til at kabal er så seiglivet, er at de fleste variantene tåler små justeringer som endrer vanskelighetsgraden. Den mest kjente er skillet mellom trekk 1 og trekk 3 i 7er kabal: snur du ett kort om gangen, er nesten alle kortene tilgjengelige etter tur, mens tre-om-gangen låser to av tre kort inne til du sirkulerer bunken på nytt.
Et annet vanlig valg er hvor mange ganger du får gå gjennom trekkbunken. Noen spiller med ubegrenset antall runder, andre med bare én eller tre. Enkelte digitale versjoner tillater dessuten at du flytter kort tilbake fra grunnbunken til tablået, noe som kan redde en fastlåst stilling, mens strengere regelsett ikke gjør det. Til slutt varierer det om en tom kolonne kan fylles med et hvilket som helst kort eller bare med en konge. Ingen av disse er «feil» – de er bare knapper du kan skru på for å gjøre kabalen lettere eller vanskeligere.
Selv om flaks spiller en rolle i mange kabaler, er det flere grep som gjør at spillene går opp langt oftere. God kabalteknikk handler mest om å ikke forhaste seg – og om å samle informasjon før du binder deg til et trekk.
Huskeliste
1. Avdekk skjulte kort først
Hvert vendte kort er ny informasjon. Prioriter trekk som snur opp et skjult kort framfor trekk som bare flytter rundt.
2. Ikke send opp kort for tidlig
Et kort på grunnbunken kan ikke lenger fange opp lavere kort i tablået. Send ess og toere opp fritt, men vent med de høyere.
3. Tøm talongen sist
Utnytt alltid trekkene i tablået før du henter nye kort fra trekkbunken.
4. Bruk tomme plasser klokt
En tom kolonne er verdifull. I mange kabaler kan bare en konge fylle den, så ikke åpne den uten en plan.
5. Tenk noen trekk fram
Se konsekvensen av et trekk før du gjør det. Et forhastet trekk kan låse posisjonen for godt.
Det viktigste prinsippet er å avdekke skjulte kort så tidlig som mulig. Hvert vendt kort gir deg ny informasjon og flere muligheter, og et trekk som ikke snur opp noe nytt, bringer deg sjelden nærmere seier. Når du står overfor to mulige trekk, velg som regel det som frigjør et skjult kort framfor det som bare flytter et allerede synlig kort rundt.
Nesten like viktig er å være forsiktig med å sende kort opp på grunnbunkene for tidlig. Så snart en sjuer ligger på fundamentet, har seksere i motsatt farge ingen steder å lande i tablået, og du kan miste et viktig byggekort. Send ess og lave kort opp fritt, men hold igjen de høyere så lenge tablået fortsatt er trangt og du kan trenge dem for å bygge sekvenser.
Tomme kolonner fortjener sin egen tanke. I mange kabaler kan bare en konge fylle en tom plass, så det å tømme en bunke uten en konge klar kan kaste bort det eneste fleksible handlingsrommet du har. Planlegg gjerne baklengs: hvis du vet at du snart trenger en tom kolonne til en bestemt konge, kan du jobbe mot å frigjøre den i tide. Og til slutt – tenk alltid ett eller to trekk fram. De fleste tapte kabaler skyldes ikke uflaks, men et forhastet trekk som låste posisjonen.
De fleste tapte kabaler skyldes noen få gjengangere. Den vanligste er å flytte kort til grunnbunkene med en gang de blir tilgjengelige. Det føles som framgang, men et kort som er sendt opp for tidlig, kan ikke lenger brukes til å fange opp andre kort i tablået – og plutselig sitter du fast.
En annen klassisk tabbe er å hente fra trekkbunken før du har utnyttet alle trekk i spillfeltet. Trekkbunken bør være siste utvei, ikke førstevalg. Den tredje er å tømme en bunke uten en konge tilgjengelig, som låser en verdifull åpen plass du ikke får brukt. En fjerde, mer subtil felle er å bygge lange sekvenser i feil farge eller sort som senere ikke kan flyttes samlet. Er du bevisst på disse, unngår du de fleste unødvendige tapene.
Hvordan kabal telles, varierer mellom ulike digitale versjoner. Den klassiske Windows-kabalen gir poeng for hvert kort du flytter opp til grunnbunkene, og trekker poeng når du flytter dem tilbake. Enkelte varianter, som Vegas-kabal, bruker et pengebasert system der du «kjøper» kortstokken for en fast sum og tjener inn på hvert kort du får opp på fundamentene.
Mange moderne kabalspill legger i stedet vekt på tid, antall trekk og vinn/tap-statistikk, og lar deg jage personlige rekorder. Uansett system er den underliggende gleden den samme: å se en tilsynelatende umulig utgangsstilling gradvis løse seg opp, kort for kort. Er du nysgjerrig på hvor ofte kabaler faktisk lar seg vinne, har vi sett nærmere på sannsynligheten for å vinne i kabal.
Kabal er i utgangspunktet et spill for én person, og noe av det fineste med det er nettopp at du aldri trenger å vente på andre. Vil du utforske bredden i hva du kan spille helt alene, har vi samlet mange forslag under kortspill for 1, og flere rolige tidsfordriv under enkle aktiviteter på egen hånd.
Men kabal kan også være sosialt. Enkelte varianter spilles som kappløp, der flere personer legger hver sin identiske kabal samtidig og konkurrerer om å bli ferdig først. Andre, som Nerts, lar spillerne dele felles grunnbunker og kjempe om plassene i sanntid. Skal dere være to, finner du også mange gode alternativer blant kortspill for 2.
En stor grunn til kabalens vedvarende popularitet er hvor tilgjengelig spillet har blitt. Der du før trengte en fysisk kortstokk og bordplass, kan du i dag legge en kabal hvor som helst fra mobilen. De digitale versjonene håndterer utdeling, blanding og poeng automatisk, og tilbyr gjerne angreknapp, hint og et bredt utvalg av varianter du kanskje ikke visste eksisterte.
En av de mest brukte gratisversjonene er den som ligger rett i nettleseren – vi har skrevet om den populære Google Kabal, som lar deg spille klassisk 7er kabal med ett klikk. At kabal har flyttet inn på telefonen, er en del av en større trend der stadig flere digitale kortspill vokser i popularitet i Norge. For den som vil ha følelsen av en ekte kortstokk, finnes kabal likevel fortsatt best med kort i hånden ved kjøkkenbordet.
Kabal blir ofte trukket fram som en form for hjernetrim, og det er ikke uten grunn. Spillet utfordrer funksjoner som hukommelse, konsentrasjon og problemløsning, samtidig som det gir en rolig, meditativ pause fra hverdagens støy. Noe forskning antyder også at det å holde seg mentalt aktiv med kort- og brettspill kan henge sammen med et skarpere sinn høyere opp i alderen, selv om slike studier viser sammenhenger snarere enn en garantert effekt.
Uansett hva forskningen til slutt lander på, er den umiddelbare gevinsten grei å ta med seg: en kabal er en lavterskel måte å koble av og samtidig holde hodet i gang på. Mange bruker den som en bevisst pause fra skjerm og støy, eller som en fast liten rutine som roer tankene. Vil du lese mer om dette, har vi en egen artikkel om kortspill som hjernetrim.
Et spørsmål mange stiller seg, er hvor mye man egentlig kan påvirke utfallet av en kabal. Svaret varierer sterkt fra variant til variant, og det er nettopp derfor det finnes en kabal for enhver smak.
I den ene enden av skalaen finner vi rene ferdighetskabaler som FreeCell, der alle kortene ligger åpne fra start. Her er nesten hver eneste utgangsstilling løsbar, og taper du, er det fordi du gjorde en feil – ikke fordi kortene lå dårlig. Slike kabaler belønner planlegging og tålmodighet, og gir en dyp følelse av mestring når de går opp.
I den andre enden ligger kabaler som klokkekabalen og idiotkabalen, der utfallet i stor grad er bestemt av hvordan kortene tilfeldigvis faller. Du kan spille perfekt og likevel tape, rett og slett fordi stillingen var uløselig fra start. Disse kabalene handler mer om avslapning og rask underholdning enn om strategisk grubling.
De fleste populære variantene, som 7er kabal og edderkoppkabal, ligger et sted i midten: flaksen avgjør hvilke kort du får, men dyktighet avgjør hvor godt du utnytter dem. Det er denne balansen mellom det tilfeldige og det du selv kan styre, som gjør kabal så vanedannende – hver ny giv er både en ny sjanse og en ny gåte.
Med så mange varianter kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Et godt utgangspunkt er å tenke på hva du er ute etter. Vil du ha noe enkelt å lære, er 7er kabal eller pyramidekabal gode startpunkter. Liker du å ha full kontroll og nesten ingen flaks, er FreeCell den reneste ferdighetskabalen. Er du ute etter en skikkelig utfordring, gir edderkoppkabal med fire sorter eller Førti Røvere nok av motstand.
Har du dårlig tid, passer raske spill som golfkabal, TriPeaks eller idiotkabal perfekt til en kort pause. Og er du usikker, er det bare å prøve seg fram – de fleste kabaler tar noen minutter å lære, og halve moroa ligger i å finne nettopp den varianten som passer din smak og ditt tålmodighetsnivå. Vil du se hvordan kabal føyer seg inn i den større verdenen av klassiske kortspill, har vi skrevet om det også.
Uansett hvilken du velger: finn kabalen for deg, kos deg, og nyt en rolig runde – på hytta, i solveggen eller hjemme i stua.
Kildene under er brukt i arbeidet med denne artikkelen.
Oppsettet varierer mellom forskjellige kabal spill, men for å legge en klassisk 7’er-kabal, deler du ut kort i syv bunker med økende antall, hvor kun det øverste kortet er synlig. Målet er å flytte kort mellom bunkene (synkende rekkefølge, annenhver farge) for å bygge fire bunker fra ess til konge for hver sort.
Ja, kabal er utmerket hjernetrim. Forskning viser at hjernetrim som kort- og brettspill kan forbedre kognitive evner, og bidra med å utsette svekkelse av tankeevner med alder. Spillet utfordrer viktige hjernefunksjoner som hukommelse og problemløsning, samtidig som det gir en avslappende pause fra hverdagens stress.
Igjen, det varierer med variant, men i standard 7’er-kabal for eksempel, starter man med syv bunker (også kalt rader eller kolonner). Antall kort i disse øker fra én i den første bunken til syv i den siste, noe som skaper en trappeform. Pyramidekabal derimot, har syv rader i pyramideform, og andre varianter kan ha forskjellige
