Cards Against Humanity er blitt et av verdens mest kjente selskapsspill for voksne — bygget rundt mørk humor, absurde kombinasjoner og bevisst politisk ukorrekthet. Prinsippet er enkelt: du fullfører ufullstendige setninger med de mest absurde, sjokkerende eller morsomme svarene du sitter med.
Denne guiden går gjennom reglene, dommerrollen, poeng, de mest populære husreglene, og hvordan man kan gi spillet en norsk vri. Til slutt tar vi også med noen ord om å spille hensynsfullt, siden humoren er ment som satire.
Kort om spillet
Spillet passer for voksne — den offisielle aldersanbefalingen er 17 år og oppover på grunn av grovt innhold. Det fungerer best med rundt 4 til 8 spillere, men tåler langt flere, og en runde tar gjerne 30 til 90 minutter avhengig av poenggrensen dere avtaler.
Utstyret er to typer kort: svarte kort med en setning eller et spørsmål med ett eller flere tomrom, og hvite kort med ord, fraser og påstander som fyller tomrommene. Ingen brett, ingen brikker — bare kortene og en gjeng med sansen for samme type humor.
Slik spiller du
Spillets gang
En runde, steg for steg
1. Alle får ti hvite kort
Hver spiller trekker ti hvite svarkort på hånden. Én spiller starter som dommer — «Card Czar» — og rollen går videre med klokken hver runde.
2. Dommeren leser et svart kort
Dommeren trekker et svart kort med en setning eller et spørsmål med ett eller flere tomrom, og leser det høyt.
3. Alle andre svarer anonymt
De øvrige velger det hvite kortet som passer best, og leverer det inn med baksiden opp. Dommeren blander de innsendte kortene, så ingen vet hvem som la hva.
4. Dommeren kårer en vinner
Dommeren leser kombinasjonene høyt og velger den morsomste. Eieren av det kortet får det svarte kortet som poeng. Deretter går dommerrollen videre.
Slutt: dere blir enige om en poenggrense på forhånd — ofte 5 eller 7 svarte kort — og den som når den først, vinner.
Kjernen er dommerrollen. Hver runde er det én person — «Card Czar» — som leser det svarte kortet og velger vinneren blant de anonyme svarene. Siden rollen roterer, får alle både dømme og konkurrere i løpet av kvelden.
Litt strategi
Spillet er mest flaks, men det finnes en sosial ferdighet i bunn: du spiller egentlig ikke for det objektivt morsomste kortet, men for det denne rundens dommer vil synes er morsomst. Noen liker rått og sjokkerende, andre foretrekker tørr ironi eller et absurd, uventet svar. Å lese hvem som dømmer, er hele kunsten.
Et lite triks: sitter du med en runde du uansett tror du taper hos den nåværende dommeren, kan du kvitte deg med et av de kjedelige kortene dine da, og spare de sterke til en dommer de passer bedre for.
Populære husregler
En av spillets store styrker er hvor lett det er å endre. Regelheftet oppfordrer faktisk til å eksperimentere.
Husregler
Fire vrier som endrer spillet
Reglene oppfordrer til å eksperimentere. Her er noen av de mest brukte tilleggene.
| Husregel | Slik funker den |
|---|---|
| Rando Cardrissian | Trekk et tilfeldig hvitt kort hver runde som en «usynlig spiller». Vinner det, har alle tapt for tilfeldigheten. |
| Bytte hånd | En spiller kan ofre et opptjent poeng for å kaste hånden og trekke ti nye kort. |
| Sannhetens øyeblikk | Dommeren må begrunne valget sitt høyt — gir ofte de morsomste diskusjonene. |
| Stor finale | Siste runde spilles med et kort som krever flere svar, for en ekstra kaotisk avslutning. |
Pick 2: krever et svart kort to hvite svar, legg dem i den rekkefølgen du vil de skal leses — rekkefølgen avgjør hvordan vitsen lander.
Den desidert mest populære er Rando Cardrissian — en «usynlig spiller» som får et tilfeldig kort hver runde. Det er overraskende ofte at det helt vilkårlige kortet vinner, til stor glede og frustrasjon for de faktiske spillerne.
En norsk vri
Originalspillet er tungt basert på amerikansk kultur, politikk og kjendiser, og noen referanser faller flatt for et norsk bord. Mange lager derfor egne kort med norske referanser — kjente politikere, TV-programmer, fenomener som russetida eller mattradisjoner som smalahove.
Det løfter ofte humoren et hakk, rett og slett fordi situasjonene føles nærmere egen hverdag. De fysiske boksene kommer som regel med noen blanke kort nettopp for dette, og digitale versjoner lar deg skrive inn egne tekster før start. Det finnes ingen offisiell, fullstendig norsk utgave fra produsenten, men flere tilpassede norske varianter finnes i handelen.
Utvidelser og å spille på nett
Har du spilt grunnspillet mange ganger, begynner kombinasjonene å gjenta seg. Produsenten har derfor gitt ut en rekke offisielle utvidelsespakker — noen store og generelle, andre tematiske (sci-fi, nostalgi, nerdekultur) — som du kan blande inn for å friske opp bunken.
Selve grunnspillet er dessuten utgitt gratis under en Creative Commons-lisens, så du kan laste det ned og skrive ut selv. Det finnes også flere gratis, nettleserbaserte versjoner som håndterer utdeling, blanding og poeng automatisk — praktisk hvis vennegjengen sitter spredt og spiller over en videosamtale. Merk at disse nettversjonene er uoffisielle; den offisielle siden lenker til den lovlige gratis nedlastingen.
Å spille hensynsfullt
Selv om spillet oppfordrer til drøy humor, er poenget alltid felles latter — ikke å såre eller ekskludere noen. Kortene berører mange sensitive temaer, så det handler om å kjenne publikummet sitt: det som er hylende morsomt i én gjeng, kan treffe helt feil i en annen.
En god vane er en kort prat før dere begynner, særlig med nye ansikter rundt bordet. Mange bruker en X-kort-regel: hvem som helst kan få et kort fjernet fra runden hvis innholdet krysser en personlig grense, helt uten å måtte forklare hvorfor. Blir stemningen anspent, er det som regel et tegn på å bytte til en mildere utvidelse eller ta en pause. Humoren ligger i kontrasten mellom de høflige normene og de sjokkerende kortene — ikke i å ramme noen på ekte.
Er dere ute etter flere spill til samlinger, finner du en oversikt over kortspill på sidene våre, og roligere alternativer under gratis kabal.
Kildehenvisninger
Kildene under er brukt i arbeidet med denne artikkelen.
- Cards Against Humanity — offisiell side Produsentens egen side med regler, utvidelsespakker og lenke til det gratis nedlastbare grunnspillet.
- Wikipedia — Cards Against Humanity Spillets bakgrunn, Creative Commons-lisensen og oversikt over utgivelser og varianter.
Ofte stilte spørsmål
Hva er aldersgrensen for Cards Against Humanity?
Den offisielle anbefalingen er 17 år og oppover. Spillet inneholder grovt språk, seksuelle referanser og bevisst politisk ukorrekte temaer som ikke passer for barn.
Kan man spille gratis på nettet?
Ja. Selve grunnspillet er gratis tilgjengelig under en Creative Commons-lisens, og det finnes flere uoffisielle nettleserbaserte versjoner som lar deg spille med venner via PC, nettbrett eller mobil.
Finnes det en offisiell norsk versjon?
Ikke en fullstendig oversatt utgave fra originalprodusenten, men det finnes tilpassede norske varianter i handelen som bygger på samme konsept, samt uoffisielle digitale kortsett tilpasset norske forhold.
Hvor mange spillere bør man være?
Minimum tre, men det anbefales minst fire–fem for god variasjon i svarkortene. Spillet blir gjerne morsommere jo flere man er, opp til en praktisk grense rundt 20.
Hva betyr rollen som Card Czar?
Card Czar er rundens dommer. Denne personen leser det svarte kortet, samler inn og blander svarkortene, leser opp kombinasjonene og kårer det morsomste svaret. Rollen roterer hver runde.
Hva skjer hvis et kort krever to svar (Pick 2)?
Da leverer du to hvite kort. Legg dem i den rekkefølgen du vil de skal leses, siden rekkefølgen avgjør hvordan setningen — og vitsen — lander.
Kan man lage sine egne kort?
Ja, det oppfordres til. Fysiske bokser kommer ofte med blanke kort, og på digitale plattformer kan du skrive inn egne tekster før spillet starter.
Er spillet beskyttet av opphavsrett?
Det er utgitt under en Creative Commons-lisens (BY-NC-SA). Du kan bruke, kopiere og endre det gratis til privat bruk, men ikke selge det eller tjene penger på det uten tillatelse.